Propagandakameratene

Reportere uten grenser har publisert sin ferskeste pressefrihetsindeks. Det er deprimerende lesning for oss alle, med mulig unntak av disse karene.

Vladimir Putin har spesielt god grunn til å glise fårete: Russland presterer å klatre på verdensrangeringen selv om Putin har strammet tøylene ytterligere. Grunnen er selvsagt fordi det er gått enda kraftigere nedover andre steder i verden. En av dem som har vunnet flere poeng enn Russland på bare ett år (for ordens skyld: Høy poengsum=lav pressefrihet på denne indeksen), er Tyrkia. Som faktisk har passert Russland på sin ferd nedover listen. Likevel kan Erdogan dunke seg selv fornøyd på brystet over at han ligger bedre an enn for to år siden. Da lå Tyrkia på 154. plass i verden, selv med enda høyere poengsum enn i år. Lure diktarorer kan med andre ord klatre på rangeringen og samtidig kaste flere journalister i fengsel.

Reporters Sans Frontieres (RSF), som de egentlig heter, advarer på generelt plan mot økende statlig propaganda, som spesielt Putin har vist seg en svært effektiv produsent av. Men interessant nok advarer RSFs generalsekretær Cristophe Deloire like sterk mot andre former for virksomhet som kamufleres som journalistikk, men som er “produsert på bestilling eller sponset av interesserte parter” (egen oversettelse). Et lite varsku til de som driver med content marketing, kanskje?

Polen: Årets taper

Det kanskje mest bekymringsverdige for oss europeere er imidlertid ikke hva diktatorene utkanten, eller den desperat hjemlige mediebransjen finner på men hva som skjer fra statlig hold i presumptivt representative demokratier i vår egen fold. Det nifseste i år på RSFs europakart er at både Polen og Tsjekkia har skiftet farge, fra mellomgult til oransje. RSFs interaktive verdenskart er nemlig fargekodet, jo lyserer gulfarge, jo bedre for ytringsfriheten. Mørkere gul- og oransje tyder på at ting ikke er helt som de skal. Rødt er riktig ille, sort er, vel, nokså selvforklarende.

Polen har rast på rangeringen – hele 29 plasser – etter at det regjerenede Lov-og-orden-partiet innførte en klart illiberal medielov kort tid etter at de tok makten etter valget i fjor. For Tsjekkia er fallet mindre dramatisk, men de bikker en tosifret poengsum, og må derfor leve med en mørkere farge enn tidligere. Der er det først og fremst ærekrenkelseslovgivning og praktiseringen av denne som er problemet hos Polens nabo.

Årets klatrer: Tunisia

I europeisk sammenheng er imidlertid disse landene i skuffende godt selskap. Spesielt den sørlige randen av kontinentet vårt har vært gul-oransje som en overmoden banan. Og jevnt over er forholdene dårligere: Anti-terrorlovgivning og andre hensyn til rikets sikkerhet misbrukes og bruk av masseovervåkning økes. Økt eierskapskonsentrasjon er en kilde til bekymring, også i Nord-Europa, men særlig i Frankrike.

Alt er imidlertid ikke svart. Eller rødt, for den saks skyld: Årets klatrer heter Tunisia, der det nye regimet fortsatt har mye å gå på, og der selvsensur fortsatt er utbredt. Likevel: Et byks 30 plasser opp gir et slags håp.

Metoden til RSF er gjort relativt grundig rede for her. Indeksen må sies å være kanskje den mest brukte pressefrihetsindeksen, i alle fall ved siden av Freedom House sin. Kort fortalt er den satt sammen av én poengsum som gis etter en surveyundersøkelse blant utvalgte journalister, forskere og jurister, og én som gis etter en vurdering av vold og krenkelser rettet spesielt mot journalister. Til sammen regnes det om til en standardisert skala som går fra 0-100, der lav poengsum altså angir høy grad av pressefrihet.

Metoden kan selvsagt kritiseres, og slike indekser bør ikke tas for mer enn det de er. Men ikke all kritikk er like fundert i nøktern vurdering av metode. I en litt snurt kommentar fra det – hva skal vi si – regimevennlige Global Times i Kina, avfeies rangeringen mer eller mindre som etnosentrisk tullball. Forfatteren annonserer med selvfølgelighet at “The purpose of journalism is not to advocate its absolute freedom, but to help advance societal progress in a suitable way”. Heia-journalistikk, altså.

Vent litt. Hørte vi ikke noe liknende om slikt her hjemme nettopp…?

Fotokreditering, hovedbilde:  www.kremlin.ru. Lisens: CC BY 4.0

You May Also Like