Farlig spill om TV-titting

Hver gang TV-distributørene krangler med TV-kanalene, begynner kommentatorene å snakke om fremtidens TV, ikke-lineært TV der du bestemmer og alle er snille, med kjempegode serier akkurat når du vil, perfekt levert til din foretrukne elektroniske duppeditt. Hva er galt med det bildet?

Alt. For det første er det en utopi, og for det andre kan forestillingen om denne fremtiden dytte oss ut et sted vi ikke vil være. For å illustrere dette, la oss ta en liten historie fra gamle dager.

I 2012 forsvant gradvis flere av TV 2s nisjekanaler fra TV-skjermene til Canal Digitals kunder. Forklaringen som ble gitt kundene, var en øvelse i den typen orwelliansk nytale overivrige kommunikasjonsrådgivere elsker: Årsaken var at TV 2 ville “straffe” Canal Digitals kunder fordi de ville ha valgfrihet. TV 2s daværende frittallende kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy var mer tydelig i sin tale:

– Vi har ikke noe imot valgfrihet, men vi har en avtale med Canal Digital om at TV 2 skal ligge i grunnpakken. Dette dreier seg om at Canal Digital vil ha TV 2 gratis, og tjene store penger på vårt innhold. Valgfriheten er bare et spill. TV 2 har ikke behov for å være med på dette spillet, sa han til BT den gangen.

Bakgrunnen for konflikten var at Canal Digital hadde formidlingsplikt på hovedkanalen til TV 2, men nektet å betale det TV 2 mente den var verdt. TV 2 vant frem i Kabeltvistnemnda, som fastslo at plikt eller ikke, Canal Digital skulle betale markedspris. Men Canal Digital hadde en joker i ermet: De kunne i utgangspunktet velge om de ville sende de andre kanalene. Hvis de la inn et skambud på TV 2s øvrige kanaler, kunne de fremprovosere at TV 2 sa opp avtalen. Og så kunne de trekke på skuldrene og skylde på TV 2 når seerne ringte og kjeftet: “Det var jo de som sa opp”. Dermed kunne TV-distributøren, som var eid av Telenor som igjen hadde Staten som flertallseier, holde en halv million husstander som gissel i forhandlingene for å presse prisen ned.

Vi ser fortsatt TV, men…

Trolig gamblet Canal Digital litt for høyt den gangen. De satset alt på at TV 2 ville ta mer skade av konflikten enn dem, og muligens viste det seg å være feil. Likevel ble det ikke siste gang en distribusjonskrangel utartet. Senest i vinter forsvant flere Discovery-kanaler fra Telenor-abonnentenes skjermer, igjen fordi distributøren ikke ville betale. Og i mai truet TV 2 igjen med å bryte forhandlingene. Rett i forkant av selveste Fotball-EM.

Telenor kom i mål denne gangen også, i god tid før mesterskapet. Men det påfallende med de to konfliktene i år, er at distributøren ikke har gått ut like høyt. Da konflikten med Discovery trakk ut i vår, var Telenor kjapt ute med kompensasjonspakker. De ga høyere hastighet på bredbånd, og tilbød seg etterhvert også å dekke kostnadene til Discoverys egen strømmetjeneste. Noe som i seg selv er oppsiktsvekkende, all den tid det er blant annet disse strømmetjenestene TV-distributørene konkurrerer med.

For det er ikke slik at vi nødvendigvis ser så mye mindre på TV, Det er mer litt flytende definisjoner om dagen, fordi det er så mange flere plattformer å se TV på enn tidligere.  TV-tittingen har holdt seg mer stabil enn avislesningen, og tålt overgangen til digitale medier vesentlig bedre – foreløpig. Samtidig er hele TV-bransjen på gyngende grunn. For det første skjer det noe med seermønstrene. Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende er blant dem som har fått med seg at såkalt lineær-TV er på hell, men problemet for bransjen er ikke først og fremst de yngste seergruppene. De har uansett alltid vært en vanskelig gruppe å nå. Problemet er de som er hakket eldre, gamle nok til å betale regninger selv, unge nok til å endre teknologivanene sine.

Økt omsetning for TV-distribusjon, men…

Det er også viktig å merke seg at tradisjonell TV-distribusjon slett ikke er på vei til kjelleren. Ikke ennå, i alle fall. Faktisk øker omsetningen til TV-distributørene. For uavhengig av om kidsa ser “Skam” på mobil eller PC, betaler foreldrene deres like mye eller mer for TV-signalene inn til huset. Se bare her:

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Omsetning for TV-distribusjon. Hentet fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport “Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2015”.

Tallene lyver imidlertid bittelitt: Veksten stammer fra det økende antallet fiberabonnenter. Og fibertilbyderne er flinke til å selge inn pakkeløsninger der nettet bygges ut: For en fast månedspris får du lynraskt bredbånd og en haug med TV-kanaler. Pakkeløsninger selges til borettslag og sameier. Merk imidlertid at de gamle distribusjonsløsningene, kabel, parabol og digitalt bakkenett, viser jevnt over nedgang i både antall abonnement og omsetning. Og ny teknologi slutter liksom aldri å komme, og da spørs det hvordan det går.

For det enkleste leddet å kutte betalingen til med ny, digital distribusjon, er – nettopp – distributørene. Med tilgang til internett har du allerede tilgang til de fleste av kanalene uten TV-tunere, PVR-bokser og annet unødvendig dilldall. Riktignok må du betale for tilgang til de kommersielle strømmetjenestene, men prisene er ikke uoverkommelige, de er plattformuavhengige, og de tilbyr ofte bedre funksjonalitet enn de uforståelig plundrete, trege og ustabile PVR-boksene TV-distributørene prakker på deg. Og i tillegg til de tradisjonelle innholdsleverandørene, er det alternative tilbydere som Netflix, HBO, Amazon som leverer innhold ofte av høy kvalitet til konkurransedyktige priser.

Nye vaner har allerede gitt oss fantastisk gode serier, men…

Når den typen TV-titting brer om seg, skjer det noe annet. For selv om du ser like mye på TV som før, ser du ikke reklamen, som er den viktigste inntektskilden til hele produksjonsapparatet. I tillegg ser du på plattformer annonsører har andre, voldsomt mye rimeligere veier inn til forbrukerne. Nettopp, Google og Facebook og alle de andre digitale annonseformidlerne. Det vil på sikt endre måten TV produseres på. Det vil bli flere distribusjonsmodeller á la Amazon og Netflix, og mindre tradisjonelle “kanaler”, som viser et forhåndsbestemt program på gitte tidspunkt, og enda mindre direktesendt TV. Direktesendt TV er svindyrt å produsere, da er det mer fornuftig å pøse inn penger på dyre kvalitetsproduksjoner, og noe billig freemium-skvip som man vet genererer trafikk. Dette ser vi jo klare tendenser til allerede.

Flott, ikke sant? Og en seier for “konsumkritiske, kunnskapsrike og flyktige globalister” som Bjerkestrand snakker om? Nei. Dette kan bli et alvorlig problem. For det er to ting som fortsatt vil kreve anlegg, infrastruktur, kompetanse og kapital til å produsere direkte TV i fremtiden: Sport og nyheter. Betalingsviljen for sport er forbausende høy, så det vil nok løse seg. Og samfunnet vårt overlever antakelig også uten skiskyting på TV. Uten gode nyhetsmedier er situasjonen en ganske annen. Nyheter er dyrt å produsere i utgangspunktet, betalingsviljen er lav, og direktesendte nyheter er enda dyrere. I Nord-Europa reddes vi forhåpentlig av gode allmennkringkastere.

Uten dem risikerer vi som TV-publikum å bli fanget mellom konkurrerende virkelighetssyn fra ressurssterke krefter som av ulike grunner tar seg råd til å holde seg med ulønnsom nyhetsproduksjon. Enten det er rikinger med politiske ambisjoner, som Sheldon Adelson i USA og Israel, eller rene propagandamaskiner fra undertrykkende regimer, som russiske RT eller Kinas CCTV. Og ja, vi ser tendenser til det også allerede. I USA er et allerede sterkt polarisert politisk liv utsatt for ytterligere polariserende press fra tendensiøse nyhetsformidlere som Fox News og MSNBC, noe selveste president Obama advarer mot. Her hjemme går hylekoret i bølger mellom høyre og venstre om hvor sterk slagsiden til media er. For ti år siden var det den alternative antiglobaliseringsbevegelsen som ropte høyest. Nå er det høyresiden som bråker mest. Alternativene de tilbyr vil heller ikke gjøre verden nevneverdig bedre. Antakelig tvert imot.

Derfor må vi håpe at Telenor, Get, Lyse, TV 2, SBS Discovery og MTG kan vise litt måtehold i forhandlingene så lenge festen varer, så dere får råd til drosjeturen hjem. Nachspiel med gærningene fra høyre og venstre hos Sheldon, Vladimir og Jinping er nemlig en veldig dårlig idé.

You May Also Like