Fremskyndet overgrepssak i Bergen

Fredag 11. november sprakk det igjen for politiet i Bergen. Igjen var det et medieoppslag som skapte problemer for: VG avslørte at større narkotikasaker i flere år var blitt nedprioritert, tross politiske føringer (som ble avvist som “politikerprat”), og et synlig, voksende problem rundt åpne narkotikascener i Bergen, først og fremst på Laksevåg.

Saken har vakt stor negativ oppmerksomhet, både på Stortinget og i Bergen rådhus. Da politidirektøren ble bedt om en kommentar fra Dagbladet, gikk han imidlertid i forsvar. Han viste til at bergenspolitiet hadde måttet prioritere annerledes over tid på grunn av “en stor pågående sak på et annet saksfelt enn narkotika” som krevde store spanings- og etterforskingsressurser.

Søndag ble den saken etter alt å dømme avslørt: 51 nordmenn er identifisert i en omfattende sak der de mistenkes for produksjon og oppbevaring av bilder og videoer av seksuelle overgrep, ifølge BT over det såkalte “mørke nettet”. Saken har naturlig nok vakt oppsikt. Spørsmålet er imidlertid hvilken oppsikt det vekker at opprullingen av saken kan ha blitt fremskyndet fordi politidirektøren ønsket å bedre omdømmet til politiet i Bergen. Hvis han har blåst deler av saken i opprullingen, hvis overgripere går fri fordi politidirektøren har vært løsmunnet, bør det få konsekvenser.

Det er selvsagt forståelig at politidirektøren føler behov for å nyansere et inntrykk av Bergenspolitiet som han mener kan være uheldig. Men uttalelsen fremstår nå som nokså merkelig. For det første fordi den ifølge BT kom overraskende på politiet i Bergen, så overraskende at det kan se ut som om pågripelser er blitt fremskyndet som direkte resultat av uttalelsen. “Lekkasje”, kaller man ofte slikt, og sitter man lengre nede i ordensmakten, kan slikt føre til at man mister jobben. I en annen sak i Dagbladet, basert på andre sitater fra samme intervju, og som først ble offentliggjort søndag 20. november, fremgår det at Humlegård snakket konkret med journalistene om overgrepssaker. Samtidig mer enn antydes det at Humlegård – tross klare politiske føringer om å prioritere grove narkotikasaker – styrte ressurser bort fra disse for å prioritere overgrepssaken.

Det er lett å forestille seg at Humlegård dermed kan tro at han gjør politiet i Bergen en tjeneste. Men det kan også slå helt motsatt ut. Politiet har nemlig selv klaget over at ressurser er styrt vekk fra andre overgrepssaker i samme tidsrom, et tidsrom der det har vært spesielt mange vanskelige sedelighetssaker, noe som kom frem i en en sak fra august i år. Dersom dette blir oppfattet dithen at politiet har valgt å prioritere etterforskning av menn som deler bilder av overgrep fremfor menn som faktisk begår overgrep i barnehager i Bergen, kan det forklaringsproblemet bare bli større.

I tillegg – og som Humlegård medgir – strekker antakelig nedprioriteringen av seg så langt tilbake som 2013. Ifølge BT ble den store operasjonen som ble kjent sist søndag innledet først i januar i år. Dermed er det minst et par år med nedprioriteringer som fortsatt ikke gjøres rede for.

Men det blir verre enn det: Det er Politidirektoratet som skal behandle den såkalte varslersaken om narkotikasakene som ikke blir etterforsket. Varslerens advokat, Birthe Eriksen, mener det nå kan bli vanskelig å ha tillit til saksbehandlingen når politidirektøren går så tydelig ut og bruker den siste saken til å legitimere Bergenspolitiets prioriteringer. Det bør nevnes at den samme Birthe Eriksen har avlagt doktorgrad om varslere og varslervern. Vel er hun representant for varsleren, men det er god grunn til å lytte til henne likevel.

Kilde: European Social Survey
Kilde: European Social Survey

Det er neppe noe dårlig stalltips å gjette at en måling i bergensopinionen i nærmeste fremtid kan slå dårlig ut for bergenspolitiet. Det er imidlertid ikke sikkert dette er grunn til noen panikk. Empirien er uklar på nøyaktig hva som skal til for å bryte ned tillit til en sentral samfunnsinstitusjon som politiet. Alt tyder på at den er nokså robust mot sånne enkeltskandaler i et høytillitsland som Norge. Det er vanskeligere å si noe generelt om et lokalt politikammer eller politidistrikt.

Likevel, gitt at tilliten til politiet er på nedtur, generelt eller bare i Bergen: Kan en sak som denne overgrepssaken snu en negativ tendens? Kanskje. Samtidig: Politiets generelle tillitsnivå er høyt, og bidrar nok mer mot en generell forvitring. Og at politiet innimellom faktisk gjør jobben sin godt, er neppe avgjørende for de mer mistroiske etter en serie alvorlige avsløringer. Så på den annen side: Kan politidirektøren ha gjort krisen dypere? Kanskje, hvis historien som fortelles i mediene begynner å handle om alle overgriperne som ikke blir tatt nå – fordi han var løsmunnet, eller at pågripelsene måtte fremskyndes på grunn av faren for bevisforspillelse, eller at behandlingen av varslersaken kompliseres fordi politidirektøren har gått for langt i kommentarene sine.

Kanskje det derfor heller er grunn til å advare, slik Harald Grimen gjorde, om at når tillit først forvitrer, kan det gå fort. Da er det en god idé å forsøke å unngå panikkreflekser som faktisk bare gjør alt litt verre.

You May Also Like