Skyttergravsfordel

I løpet av noen timer mandag 21. november genererte Kristoffer Joner over 1,3 millioner kroner til NOAS, gjennom en Facebook-post som genererte massiv interesse og deling. Posten var formulert som et svar til en ukegammel post fra innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, som har vekt en del harme blant hennes meningsmotstandere.

Det opprinnelige innlegget til Listhaug var dagen etter Facebook-stormen mandag kveld. delt i underkant av 800 ganger, og hadde 8600 “likes” (drøyt 400 av disse var sinna-fjes, og bør kanskje ikke tas til inntekt for avsenderen). Til sammenlikning – i den grad det er sammenliknbare størrelser – var Joners innlegg drøyt 12 timer etter at det var sendt ut delt 49.414 ganger, og fått 84.000 likes (ingen sinnafjes). Vrien som antakelig gjorde det hele effektivt, var at det var formulert som et tiggerbrev til NOAS, men der hver gave – som skulle øremerkes fri rettshjelp til asylsøkere – skulle gis i Sylvi Listhaugs navn, og hun skulle motta et personlig takkekort for hver gave. I praksis er dette en form for mobbing, i den forstand at det er en form for gjentatt, negativ og muligens ondsinnet adferd rettet mot en person. Men det er altså et begrep som neppe er helt anvendelig på dette politiske nivået. Uansett: Ifølge medier24.com var beløpet som var blitt donert til NOAS tirsdag morgen kommet opp i 2,6 millioner kroner.

Og trykker du på forrige lenke, ser du også at mange av Joners nye bestevenner våknet tirsdag til meldingen om at det slett ikke var han som hadde tatt initiativ til kampanjen, slik man med god grunn kunne få inntrykk av gjennom teksten i meldingen. Det var reklamebyrået Anorak som hadde stått for – vel, det meste. Med hjelp fra mer moderate høyre-stemmer som Frøy Gudbrandsen i BT – som kvelden før hadde uttrykt sympati med kampanjen – ble en mer Listhaug-vennlig narrativ etablert i media: NOAS hadde lurt giverne.

Riktignok var det blitt mer eller mindre kjent samme kveld at Listhaugs Facebook-kampanjer heller ikke er regissert av Listhaug alene, men det fikk ikke helt den samme oppmerksomheten. Sannsynligvis fordi mange forventer – og kanskje håper – at en statsråd ikke sitter og maser på sosiale medier i tide og utide, og også – som nesten alltid fornuftige Mathias Fischer i BT påpeker på Twitter – at Joners Facebook-melding i stor grad var direkte resultat av et initiativ som vokste frem mellom NOAS og Anorak, og der Joner ble hentet inn post festum som avsender. Det er vel de færreste som tror at Listhaug bare lar sitt navn og sin taburett misbrukes av gærninger fra frynsekanten av Frp. Dette er ren og skjær Listhaug, bare med litt profesjonell hjelp av en 24-åring med bedre Facebook-kompetanse.

Det kan nok være enkelte som faktisk mener at de vil ha pengene tilbake fra NOAS fordi organisasjonen organiserte kampanjen selv, og ikke fordi en kjendis ba dem om å gjøre det. Det kan også hende det er et fantasistunt fra folk med Listhaug-sympatier. Men det kampanjen uansett viser, er at mobiliseringspotensialet mot Listhaug ser ut til å være vesentlig større enn det Listhaug selv klarer å mobilisere. Det er ytterst farlig å uttale seg om flertall, og direkte idiotisk å snakke om “folk flest“, men 8600 likes på én uke fra en kontroversiell politiker med nesten 100.000 følgere, mot 84.000 likes i løpet av drøyt 12 timer fra en nyopprettet konto – enten er Anorak Norges klart mest effektive avsendere av viralkampanjer, eller så er nest-ytterste-høyres mobiliseringspotensial på sosiale medier vesentlig mer begrenset enn man kanskje skulle tro.

cheshire_regiment_trench_somme_1916

Likevel klarer ingen helt å utnytte seg av det. I alle fall ikke politisk. Grunnen til det er antakelig såre enkelt: Det er fett å sitte i skyttergraven hvis du ikke har tenkt deg noen steder. Du er vanskelig å treffe, og skulle noen være dust nok til å storme mot deg, er de enkle å plukke ned. Det eneste som kan ramme deg, er – paradoksalt nok – en overveldende motmønstring. Det vegrer man seg for, for skyttergravskriger – også de som foregår på sosiale medier med memes og drittpakker som våpen – er skitten krigføring.

“When they go low, we go high”, sa Michelle Obama under valgkampen i USA i sommer. Det viste seg at det var utilstrekkelig der, og det har heller ikke vært noen særlig effektiv strategi mot hjemlige skyttegravskrigere som Sylvi Listhaug. Å bruke samme taktikk bidrar til polarisering, og styrker bare ytterste venstre fløy. Da fremmedgjør man en stor porsjon velgere og undergraver demokratiet. Det kan være det som er i ferd med å skje nå i USA og på kontinentet, og vi bør vokte oss vel for at det skal skje i Norge. Men skal det litt tafatte sentrum, de som enten man liker det eller ikke til enhver tid faktisk utgjør flertallet i befolkningen, unngå å bli manipulert av ytterkantene, må man mobilisere rundt sentrale verdier av og til. NOAS-kampanjen kan ha vist at det er mulig, og at det kan treffe bredt, raskt og effektivt.

Foto, hovedillustrasjon: Olav Heggø, Fotovisjon
Foto, kampen om Somme: John Warwick Brooks

You May Also Like